Bibel betyr ganske enkelt “bøker”. Den er egentlig et bibliotek av 66 bøker, skrevet av 44 forskjellige forfattere over en periode på 1.500 år.  De 39 bøkene i det Gamle Testamentet ble skrevet i tiden mellom år 1400 og 400 f. Kr. De 27 bøkene i det Nye Testamentet ble skrevet mellom år 50 og 100 e. Kr.

 Totalt inneholder Bibelen 1.189 kapitler og 31.173 vers. Den ble inndelt i kapitler av Stephen Langton i ca. år1228. Det Gamle Testamentet ble inndelt i vers av R. Nathan i år 1448 og det Nye Testamentet av Robert Stephanus i år 1551. Den første trykte Bibelen som var inndelt i vers var en gammel Latinsk utgave av Pagninus, trykket i 1528. Den første hele engelske utgaven som var inndelt i vers var Geneva Bibelen, trykket i 1560.

Bøker i Bibelen:
Bøker i Bibelen: 66
Bøker i det Gamle Testamentet: 39
Bøker i det Nye Testamentet: 27
Den midterste boken i det Gamle Testamentet: Ordspråkene
Den midterste boken i det Nye Testamentet: 2. Tessalonikerne

Vers:
Gamle Testamentet: 23.214
Nye Testamentet: 7.959
Midtverset i Bibelen: Salme 103:1.2
Midtverset i det Gamle Testamentet: 2. Krønikebok 20:17
Midtverset i det Nye Testamentet: Apostlenes gjerninger 17:17
Korteste vers i det Gamle Testamentet: 1. Krønikebok 1:25
Korteste vers i det Nye Testament: “Jesus gråt.” Joh. 11:35
Lengste vers i Bibelen: Ester 8:9 (78 ord)

Kapitler:
Hele Bibelen: 1189
Gamle Testamentet: 929
Nye Testamentet: 260
Midtkapitlet i det Gamle Testamentet: Job 29
Midtkapitlet i det Nye Testamentet: Romerne 13
Midterste og korteste kapitlet i Bibelen: Salme 117
Lengste kapitel i Bibelen: Salme 119 (176 vers)
Kapitler som er mest like: 2. Kongebok 19 og Jesaja 37

Ord:
I det Gamle Testamente: 592.439 ord
I det Nye Testamente: 181.253 ord
Lengste ord i Bibelen (18 bokstaver): Maher-shalal-hash-baz (Jesaja 8:1.3)

Bibelen inneholder bl.a.:
1.260 løfter
6.468 befalinger
3.294 spørsmål

Det Norske Bibelselskap alene selger mer enn 90.000 bibler og nytestamenter hvert år.

Guinness Book of Records (1989) forteller at Bibelen i perioden 1815-1975 er estimert trykt i 2.500.000.000 eksemplarer. Ingen annen bok er trykt i så stort antall. Den er oversatt til og trykt på 1.800 språk, og er tilgjengelig for 98 % av jordens befolkning.

 BIBELENS TIDSLINJE

År 2000 f. Kr.

Gamle-testamentlige begivenheter ble nedskrevet på hebraisk (deler på arameisk). I 1. Mosebok ba Herren Moses om å skrive i en bok. Andre gamle-testamentlige forfattere som var inspirert av Gud, inkluderer ledere, konger og profeter. Skriftene ble skrevet på ruller av lær og annet materiale, og ble kalt den Hebraiske Skrift, som i dag betegnes som det Gamle Testamente.

År 500 f. Kr.

Esra, som var prest og skriftlærd, samlet og arrangerte noen av bøkene i den hebraiske Bibelen – Det Gamle Testamentet – omlag år 450 f. Kr., ifølge jødisk tradisjon.

År 200 f. Kr.

Septauginta er den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen (Det Gamle Testamentet), som ble oversatt av jødiske lærde i Alexandria, Egypt, i år 250 – 100 f. Kr. (Ordet Septuaginta betyr sytti, som kommer fra de 70 – 72 menn som oversatte den. Ofte brukes forkortelsen LXX, den romerske betegnelsen for sytti.)

Bøkene ble arrangert etter emne; historisk, poetisk og profetisk. Det inkluderte apokryfene, som betyr “skulte ting”, som refererer til syv bøker av ukjent eller usikker opprinnelse, som var inkludert i den Hebraiske Bibelen frem til år 90 e. Kr., hvor de ble fjernet av de jødiske eldste. (Det kan nevnes at Jesus aldri refererte til apokryfene.)

Papyrus er en tidlig form av papir laget fra margen av papyrusplanten, Cyperus Papyrus. Papyrus er også betegnelsen på manuskripter skrevet på et slikt materiale, såkalte papyrusruller. Det Nye Testamentets bøker ble trolig skrevet på slike papyrusruller. Senere kristne begynte å kopiere dem på papyrusark som ble bundet sammen og plassert mellom to permer av tre. Denne tidlige bokformen er kjent som Codex.

År 1 e. Kr.

Jesu tid.

År 4 f. Kr. – 33 e. Kr.?

Jesus siterte ofte fra Det Gamle Testamentet (Skriften). Han sa: “Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.” Matt 5:17
“Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.
Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.” Luk 24:44-45

År 100 e. Kr.

Jesu etterfølgere

Mellom år 45 og 100 e. Kr. skrev Matteus, Markus, Lukkas, Johannes, Paulus, Jakob, Peter og Juda Evangeliene, historie, brev og Åpenbaringen til andre kristne. Forfatterne siterte fra de fleste av Gamle Testamentets bøker. Disse skriftene på gresk ble kopiert og spredt ut. Dette er begynnelsen til det Nye Testamentet (den Nye Pakt). Den nye pakten som kom med Jesus kan du bl.a. lest om i Jer. 31:31-34, Luk. 22:20, 1 Kor: 11:25 og Hebreerbrevet.

År 200 e. Kr.

Gamle Testamentet
Apokryfene

Beviser fra det første århundre e. Kr., skrevet av Philo og Josephus, indikerer at Apokryfene ikke er med i den Hebraiske canon.

Tidlige oversettelser

200 – 300 Latin, Coptisk (Egypt) og Syrisk (Syria).

År 300 e. Kr.

De nye testamentlige bøkene blir samlet og spredt omkring middaelhavsområdet, rundt tiden Konstantin var keiser i det romerske riket, han som i 313 legaliserte kristendommen. Innen år 400 ble standarden for de 27 nye testamentlige bøker akseptert. De 27 bøkene ble bekreftet av Athanasius, Jerome, Augustine og tre kirkekonsiler, og det Nye Testamentet ble dermed formelt bekreftet som kanonisk år 397.

Jerome startet oversettelsen av Bibelen til Latin i år 410. Den ble ferdig 25 år senere. Denne oversettelse, som ble kalt Latin Vulgata, ble den grunnleggende Bibelen gjennom mange århundre.

År 500 e. Kr.

Det romerske imperiets tilbakegang (378 – 600) på grunn av nye språk som dukker frem.

Masorettene er spesielle jødiske skriftlærde. Disse var betrodd oppgaven å lage kopier av de hebraiske skrifter (det Gamle Testamentet) i årene ca. 500 – 900. De utviklet et nøyaktig system for å telle ordene i hver av Bibelens bøker, for å forsikre seg om at de hadde kopiert det riktig. Hvis en skriftrull ble funnet å inneholde feil, skulle den ifølge jødisk tradisjon begraves.

År 600 – 1300 e. Kr.

Kristendommen når England før år 300, men hedninger fra Anglo-Saxon driver Christian Britons inn i Wales (450 – 500).  I 596 begynner Augustine av Canterbury å evangelisere igjen.

Caedmon, en analfabetisk monk, gjenforteller deler av Skriften på anglo-saxisk (gammel engelsk) poesi og sang (676).

Aldhelm av Sherborne, år 709, ble sagt å ha oversatt Salmenes bok.

Bede, en meget lærd monk, oversatte deler av Bibelen til gammel engelsk (Anglo-Saxon). Han gjorde ferdig Johannes evengelium på sitt dødsleie i år 735.

Alfred den Store, kongen av Wessex (år 871 – 901), oversatte deler av 2. Mosebok, Salmene og Apostlenes gjerninger.

Aelfric (955 – 1020) oversatte deler av det gamle testamentet.

Normannerne erobret England (1066) og gjorde fransk til det offisielle språk. Ingen engelsk oversettelse ble laget inntil 1300 tallet.

År 1300 – 1500 e. Kr.

Den første engelske Bibelen oversettes fra Latin i 1382, og blir kalt Wycliffe Bible til ære for den lærde presten John Wycliffe, reformasjonens morgenstjerne. Han hadde et sterkt ønske om at Bibelen skulle bli tilgjengelig for det vanlige folket. Han kritiserte også mange av kirkens praksis og politikk. Han tilhengere, som ble kalt Lollards (som betyr tall), inkluderte hans kritikk i forordet på Wicliffe Bibelen. Bibelen, sammen med alle hans bøker, ble derfor bannlyst av den Romer Katolske kirke og brent. 40 år etter at Wycliffe døde gravde de opp hans ben og brente dem for kjetteri.

I 1408, i England, ble det forbudt å oversette og lese Bibelen uten tillatelse fra biskopen.

Verdens første trykkpresse ble i 1450 oppfunnet av Johann Gutenberg. Grafisk bly gjorde det mulig å lage løse typer. Gutenberg trykte den første bibelen i 1455. Den var på latin, inneholdt 1.282 sider og kom i omlag 180 eksemplarer. Denne oppfinneslen ble kanskje den viktigste enkeltstående hendelsen i utbredelsen av Bibelen.

År 1500 e. Kr.

William Tyndale oversatte Bibelen som en fredløs på flukt. Hans Nye Testament ble publisert i 1526. Den romer katolske kardinalen Thomas Wolsey beordret ham arrestert som en kjetter. Tyndale ble brent på bålet av Henry VIII i 1536.

Coverdale Bibelen er oversatt av Miles Coverdale (1535) og er viet til Anne Boleyn, en av kong Henry VIII’s koner. Dette er den første komlette bibelen som ble printet på engelsk.

Matthew Bibelen, oversatt av John Rogers under navnet Thomas Matthew, er den første Bibelen som ble oversatt med kongens godkjenning (1537). Dets Nye Testamentet, som ble trykket bare ett år etter Tyndales død, er sterkt bassert på Tyndales versjon. Den har til og med en hyllest til ham på den siste siden av det Gamle Testamentet. Senere fikk Thomas Cromwell, rådgiver til kong Henry VIII, den betrodde oppgaven å revidere Matthew Bibelen. Denne nye Bibelen ble Great Bible.

Great Bible (1539) ble, på erkebiskop Thomas Cranmers ordre, plassert i alle engelske kirker. Den ble lenket fast til kirkesøylene for å unngå tyveri.

Englands dronning Mary forbyr protestantiske oversettelser av den engelske Bibel. I denne sammenheng blir omlag 300 menn, kvinner og barn brent på bålet, deriblant John Rogers og Thomas Cranmer.

Genève Bibelen. Eksiler fra England flyktet til Genève i Sveits. Her ble Genève Bibelen i 1560 trykket. Dette var en komlett revidering av “Great Bible” med det Gamle Testamentet oversatt fra Hebraisk. Genève Bibelen inneholder teologiske notater fra protestantiskene John Calvin, Beza, Knox og Whittingham. Det var denne Bibelen som de amerikanske pilgrimmene tok med seg i 1620. 1640 oversettelsen er den første engelske Bibelen som utelater apokryferne.

Bishops Bibelen er en ny oversettelse som begynte under dronning Elisabeth i 1568. Den ble oversatt av flere biskoper i den engelske kirke som et svar på Genève Bibelen.

Storbritannias første kongen, James I, bestilt den autoriserte versjon av de hellige skrifter. identifisert paven som antikrist, og gjennom hans skrifter var han rektor kraft i å oppdage til europeiske herskere skadene de hadde lenge påført de tilranet seg tendenser i romerske pavedømmet. Katolikker prøvde å drepe kong James under den beryktede Gunpowder Plot av 1605.
The first king of Great Britain, James I commissioned the Authorized Version of the holy scriptures, identified the pope as antichrist, and through his writings he was the principal force in discovering to European rulers the injuries they had long sustained by the usurping tendencies of the Roman papacy. Roman Catholics tried to kill King James during the infamous Gunpowder Plot of 1605.

 

 

Bibelens tidslinje

 

FØR KRISTUS

 

År 2000 f. Kr.
Gamle-testamentlige begivenheter ble nedskrevet på hebraisk (deler på arameisk). I 1. Mosebok ba Herren Moses om å skrive i en bok. Andre gamle-testamentlige forfattere som var inspirert av Gud, inkluderer ledere, konger og profeter. Skriftene ble skrevet på ruller av lær og annet materiale, og ble kalt den Hebraiske Skrift, som i dag betegnes som det Gamle Testamente.

År 500 f. Kr.
Esra, som var prest og skriftlærd, samlet og arrangerte noen av bøkene i den hebraiske Bibelen – Det Gamle Testamentet – omlag år 450 f. Kr., ifølge jødisk tradisjon.

År 200 f. Kr.
Septauginta er den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen (Det Gamle Testamentet), som ble oversatt av jødiske lærde i Alexandria, Egypt, i år 250 – 100 f. Kr. (Ordet Septuaginta betyr sytti, som kommer fra de 70 – 72 menn som oversatte den. Ofte brukes forkortelsen LXX, den romerske betegnelsen for sytti.)

Bøkene ble arrangert etter emne; historisk, poetisk og profetisk. Det inkluderte apokryfene, som betyr “skulte ting”, som refererer til syv bøker av ukjent eller usikker opprinnelse, som var inkludert i den Hebraiske Bibelen frem til år 90 e. Kr., hvor de ble fjernet av de jødiske eldste. (Det kan nevnes at Jesus aldri refererte til apokryfene.)

Papyrus er en tidlig form av papir laget fra margen av papyrusplanten, Cyperus Papyrus. Papyrus er også betegnelsen på manuskripter skrevet på et slikt materiale, såkalte papyrusruller. Det Nye Testamentets bøker ble trolig skrevet på slike papyrusruller. Senere kristne begynte å kopiere dem på papyrusark som ble bundet sammen og plassert mellom to permer av tre. Denne tidlige bokformen er kjent som Codex.

 

ETTER KRISTUS

År 4 f. Kr. – 33 e. Kr.?
Jesus siterte ofte fra Det Gamle Testamentet (Skriften). Han sa: “Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.” Matt 5:17
“Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.
Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.” Luk 24:44-45

 

År 100 e. Kr.
Jesu etterfølgere
Mellom år 45 og 100 e. Kr. skrev Matteus, Markus, Lukkas, Johannes, Paulus, Jakob, Peter og Juda Evangeliene, historie, brev og Åpenbaringen til andre kristne. Forfatterne siterte fra de fleste av Gamle Testamentets bøker. Disse skriftene på gresk ble kopiert og spredt ut. Dette er begynnelsen til det Nye Testamentet (den Nye Pakt). Den nye pakten som kom med Jesus kan du bl.a. lest om i Jer. 31:31-34, Luk. 22:20, 1 Kor: 11:25 og Hebreerbrevet.

 

År 200 e. Kr.
Gamle Testamentet
Apokryfene

Beviser fra det første århundre e. Kr., skrevet av Philo og Josephus, indikerer at Apokryfene ikke er med i den Hebraiske canon.

Tidlige oversettelser

200 – 300 Latin, Coptisk (Egypt) og Syrisk (Syria).

 

År 300 e. Kr.
De nye testamentlige bøkene blir samlet og spredt omkring middaelhavsområdet, rundt tiden Konstantin var keiser i det romerske riket, han som i 313 legaliserte kristendommen. Innen år 400 ble standarden for de 27 nye testamentlige bøker akseptert. De 27 bøkene ble bekreftet av Athanasius, Jerome, Augustine og tre kirkekonsiler, og det Nye Testamentet ble dermed formelt bekreftet som kanonisk år 397.

Jerome startet oversettelsen av Bibelen til Latin i år 410. Den ble ferdig 25 år senere. Denne oversettelse, som ble kalt Latin Vulgata, ble den grunnleggende Bibelen gjennom mange århundre.

 

År 500 e. Kr.
Det romerske imperiets tilbakegang (378 – 600) på grunn av nye språk som dukker frem.

Masorettene er spesielle jødiske skriftlærde. Disse var betrodd oppgaven å lage kopier av de hebraiske skrifter (det Gamle Testamentet) i årene ca. 500 – 900. De utviklet et nøyaktig system for å telle ordene i hver av Bibelens bøker, for å forsikre seg om at de hadde kopiert det riktig. Hvis en skriftrull ble funnet å inneholde feil, skulle den ifølge jødisk tradisjon begraves.

 

År 600 – 1300 e. Kr.
Kristendommen når England før år 300, men hedninger fra Anglo-Saxon driver Christian Britons inn i Wales (450 – 500).  I 596 begynner Augustine av Canterbury å evangelisere igjen.

Caedmon, en analfabetisk monk, gjenforteller deler av Skriften på anglo-saxisk (gammel engelsk) poesi og sang (676).

Aldhelm av Sherborne, år 709, ble sagt å ha oversatt Salmenes bok.

Bede, en meget lærd monk, oversatte deler av Bibelen til gammel engelsk (Anglo-Saxon). Han gjorde ferdig Johannes evengelium på sitt dødsleie i år 735.

Alfred den Store, kongen av Wessex (år 871 – 901), oversatte deler av 2. Mosebok, Salmene og Apostlenes gjerninger.

Aelfric (955 – 1020) oversatte deler av det gamle testamentet.

Normannerne erobret England (1066) og gjorde fransk til det offisielle språk. Ingen engelsk oversettelse ble laget inntil 1300 tallet.

 

År 1300 – 1500 e. Kr.
Den første engelske Bibelen oversettes fra Latin i 1382, og blir kalt Wycliffe Bible til ære for den lærde presten John Wycliffe, reformasjonens morgenstjerne. Han hadde et sterkt ønske om at Bibelen skulle bli tilgjengelig for det vanlige folket. Han kritiserte også mange av kirkens praksis og politikk. Han tilhengere, som ble kalt Lollards (som betyr tall), inkluderte hans kritikk i forordet på Wicliffe Bibelen. Bibelen, sammen med alle hans bøker, ble derfor bannlyst av den Romer Katolske kirke og brent. 40 år etter at Wycliffe døde gravde de opp hans ben og brente dem for kjetteri.

I 1408, i England, ble det forbudt å oversette og lese Bibelen uten tillatelse fra biskopen.

Verdens første trykkpresse ble i 1450 oppfunnet av Johann Gutenberg. Grafisk bly gjorde det mulig å lage løse typer. Gutenberg trykte den første bibelen i 1455. Den var på latin, inneholdt 1.282 sider og kom i omlag 180 eksemplarer. Denne oppfinneslen ble kanskje den viktigste enkeltstående hendelsen i utbredelsen av Bibelen.

 

År 1500 e. Kr.
William Tyndale oversatte Bibelen som en fredløs på flukt. Hans Nye Testament ble publisert i 1526. Den romer katolske kardinalen Thomas Wolsey beordret ham arrestert som en kjetter. Tyndale ble brent på bålet av Henry VIII i 1536.

Coverdale Bibelen er oversatt av Miles Coverdale (1535) og er viet til Anne Boleyn, en av kong Henry VIII’s koner. Dette er den første komlette bibelen som ble printet på engelsk.

Matthew Bibelen, oversatt av John Rogers under navnet Thomas Matthew, er den første Bibelen som ble oversatt med kongens godkjenning (1537). Dets Nye Testamentet, som ble trykket bare ett år etter Tyndales død, er sterkt bassert på Tyndales versjon. Den har til og med en hyllest til ham på den siste siden av det Gamle Testamentet. Senere fikk Thomas Cromwell, rådgiver til kong Henry VIII, den betrodde oppgaven å revidere Matthew Bibelen. Denne nye Bibelen ble Great Bible.

Great Bible (1539) ble, på erkebiskop Thomas Cranmers ordre, plassert i alle engelske kirker. Den ble lenket fast til kirkesøylene for å unngå tyveri.

Englands dronning Mary forbyr protestantiske oversettelser av den engelske Bibel. I denne sammenheng blir omlag 300 menn, kvinner og barn brent på bålet, deriblant John Rogers og Thomas Cranmer.

Genève Bibelen. Eksiler fra England flyktet til Genève i Sveits. Her ble Genève Bibelen i 1560 trykket. Dette var en komlett revidering av “Great Bible” med det Gamle Testamentet oversatt fra Hebraisk. Genève Bibelen inneholder teologiske notater fra protestantiskene John Calvin, Beza, Knox og Whittingham. Det var denne Bibelen som de amerikanske pilgrimmene tok med seg i 1620. 1640 oversettelsen er den første engelske Bibelen som utelater apokryferne.

Bishops Bibelen er en ny oversettelse som begynte under dronning Elisabeth i 1568. Den ble oversatt av flere biskoper i den engelske kirke som et svar på Genève Bibelen.

Storbritannias første kongen, James I, som bestilt den autoriserte versjon av De Hellige Skrifter (King James utgaven), identifisert paven som antikrist. Katolikker prøvde å drepe kong James under den beryktede Gunpowder Plot i 1605.

 

1613 og frem til idag:
I tiden og frem til idag har oversettelser fortsatt ettersom oversettere har fått en bedre forståelse av det hebraiske språk og de greske forfattere. Bare for å nevne, så ble 300 korreksjoner gjort i 1613-versjonen av King James Version.

 

Jesus er Messias (frelseren):

Joh 4:25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

 

Jesus er Guds sønn:

Luk 22:70 Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»

 

Jesus eksisterte før Abraham ble til:

Joh 8:56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» 57 «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»

 

Jesus eksisterte før verden ble til:

Joh 17:5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.

 (Se også Hebreerne 1:1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.)

 

 Jesus er oppfyllelsen av Guds ord gjennom loven og profetene:

Matt 5:17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

 

Det Gamle Testamente vitner om Jesus:

Joh 5:39 Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!

Joh 14:6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

 (Les også 1Tim 2:5  For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som ga seg selv som løsepenge for alle.)

 

Jesus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesket, og den eneste veien til Guds rike.

 

Jesus og Faderen er ett:

Joh 10:30  «Jeg og Faderen er ett.»

 Se dette, “å være ett”, i lys av disse to vers i Jesu yppersteprestlige bønn:

Joh 17:20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

 

Jesus er den gode hyrde. Han har fått makt over døden og livet:

Joh 10:14 «Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter. 17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»

 

Jesus er verdens lys:

Joh 8:12  Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

 

Jesus er livets brød:

Joh 6:35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste…

48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»

 

Jesus har makt til å lege både kropp og sjel. Det vil si Han helbreder sykdom og tilgir synd:

Luk 5:20 Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21 Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23 Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»

 Her må det også sies at helbredelse av sjelen ikke bare er tilgivelse, men også en indre fornyelse. Mer om dette i “Hva Jesus sier om synd”.

 

Jesus kom for å kalle syndere til omvendelse:

Matt 9:13 Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.
Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

 

Jesus gir oss hvile når vi har det tungt:

Matt 11:28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

 

Jesus gir oss evig liv:

Joh 3:14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Joh 10:27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.