Bibelens tidslinje
FØR KRISTUS
År 2000 f. Kr.
Gamle-testamentlige begivenheter ble nedskrevet på hebraisk (deler på arameisk). I 1. Mosebok ba Herren Moses om å skrive i en bok. Andre gamle-testamentlige forfattere som var inspirert av Gud, inkluderer ledere, konger og profeter. Skriftene ble skrevet på ruller av lær og annet materiale, og ble kalt den Hebraiske Skrift, som i dag betegnes som det Gamle Testamente.
År 500 f. Kr.
Esra, som var prest og skriftlærd, samlet og arrangerte noen av bøkene i den hebraiske Bibelen – Det Gamle Testamentet – omlag år 450 f. Kr., ifølge jødisk tradisjon.
År 200 f. Kr.
Septauginta er den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen (Det Gamle Testamentet), som ble oversatt av jødiske lærde i Alexandria, Egypt, i år 250 – 100 f. Kr. (Ordet Septuaginta betyr sytti, som kommer fra de 70 – 72 menn som oversatte den. Ofte brukes forkortelsen LXX, den romerske betegnelsen for sytti.)
Bøkene ble arrangert etter emne; historisk, poetisk og profetisk. Det inkluderte apokryfene, som betyr «skulte ting», som refererer til syv bøker av ukjent eller usikker opprinnelse, som var inkludert i den Hebraiske Bibelen frem til år 90 e. Kr., hvor de ble fjernet av de jødiske eldste. (Det kan nevnes at Jesus aldri refererte til apokryfene.)
Papyrus er en tidlig form av papir laget fra margen av papyrusplanten, Cyperus Papyrus. Papyrus er også betegnelsen på manuskripter skrevet på et slikt materiale, såkalte papyrusruller. Det Nye Testamentets bøker ble trolig skrevet på slike papyrusruller. Senere kristne begynte å kopiere dem på papyrusark som ble bundet sammen og plassert mellom to permer av tre. Denne tidlige bokformen er kjent som Codex.
ETTER KRISTUS
År 4 f. Kr. – 33 e. Kr.?
Jesus siterte ofte fra Det Gamle Testamentet (Skriften). Han sa: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Matt 5:17
«Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.
Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» Luk 24:44-45
År 100 e. Kr.
Jesu etterfølgere
Mellom år 45 og 100 e. Kr. skrev Matteus, Markus, Lukkas, Johannes, Paulus, Jakob, Peter og Juda Evangeliene, historie, brev og Åpenbaringen til andre kristne. Forfatterne siterte fra de fleste av Gamle Testamentets bøker. Disse skriftene på gresk ble kopiert og spredt ut. Dette er begynnelsen til det Nye Testamentet (den Nye Pakt). Den nye pakten som kom med Jesus kan du bl.a. lest om i Jer. 31:31-34, Luk. 22:20, 1 Kor: 11:25 og Hebreerbrevet.
År 200 e. Kr.
Gamle Testamentet
Apokryfene
Beviser fra det første århundre e. Kr., skrevet av Philo og Josephus, indikerer at Apokryfene ikke er med i den Hebraiske canon.
Tidlige oversettelser
200 – 300 Latin, Coptisk (Egypt) og Syrisk (Syria).
År 300 e. Kr.
De nye testamentlige bøkene blir samlet og spredt omkring middaelhavsområdet, rundt tiden Konstantin var keiser i det romerske riket, han som i 313 legaliserte kristendommen. Innen år 400 ble standarden for de 27 nye testamentlige bøker akseptert. De 27 bøkene ble bekreftet av Athanasius, Jerome, Augustine og tre kirkekonsiler, og det Nye Testamentet ble dermed formelt bekreftet som kanonisk år 397.
Jerome startet oversettelsen av Bibelen til Latin i år 410. Den ble ferdig 25 år senere. Denne oversettelse, som ble kalt Latin Vulgata, ble den grunnleggende Bibelen gjennom mange århundre.
År 500 e. Kr.
Det romerske imperiets tilbakegang (378 – 600) på grunn av nye språk som dukker frem.
Masorettene er spesielle jødiske skriftlærde. Disse var betrodd oppgaven å lage kopier av de hebraiske skrifter (det Gamle Testamentet) i årene ca. 500 – 900. De utviklet et nøyaktig system for å telle ordene i hver av Bibelens bøker, for å forsikre seg om at de hadde kopiert det riktig. Hvis en skriftrull ble funnet å inneholde feil, skulle den ifølge jødisk tradisjon begraves.
År 600 – 1300 e. Kr.
Kristendommen når England før år 300, men hedninger fra Anglo-Saxon driver Christian Britons inn i Wales (450 – 500). I 596 begynner Augustine av Canterbury å evangelisere igjen.
Caedmon, en analfabetisk monk, gjenforteller deler av Skriften på anglo-saxisk (gammel engelsk) poesi og sang (676).
Aldhelm av Sherborne, år 709, ble sagt å ha oversatt Salmenes bok.
Bede, en meget lærd monk, oversatte deler av Bibelen til gammel engelsk (Anglo-Saxon). Han gjorde ferdig Johannes evengelium på sitt dødsleie i år 735.
Alfred den Store, kongen av Wessex (år 871 – 901), oversatte deler av 2. Mosebok, Salmene og Apostlenes gjerninger.
Aelfric (955 – 1020) oversatte deler av det gamle testamentet.
Normannerne erobret England (1066) og gjorde fransk til det offisielle språk. Ingen engelsk oversettelse ble laget inntil 1300 tallet.
År 1300 – 1500 e. Kr.
Den første engelske Bibelen oversettes fra Latin i 1382, og blir kalt Wycliffe Bible til ære for den lærde presten John Wycliffe, reformasjonens morgenstjerne. Han hadde et sterkt ønske om at Bibelen skulle bli tilgjengelig for det vanlige folket. Han kritiserte også mange av kirkens praksis og politikk. Han tilhengere, som ble kalt Lollards (som betyr tall), inkluderte hans kritikk i forordet på Wicliffe Bibelen. Bibelen, sammen med alle hans bøker, ble derfor bannlyst av den Romer Katolske kirke og brent. 40 år etter at Wycliffe døde gravde de opp hans ben og brente dem for kjetteri.
I 1408, i England, ble det forbudt å oversette og lese Bibelen uten tillatelse fra biskopen.
Verdens første trykkpresse ble i 1450 oppfunnet av Johann Gutenberg. Grafisk bly gjorde det mulig å lage løse typer. Gutenberg trykte den første bibelen i 1455. Den var på latin, inneholdt 1.282 sider og kom i omlag 180 eksemplarer. Denne oppfinneslen ble kanskje den viktigste enkeltstående hendelsen i utbredelsen av Bibelen.
År 1500 e. Kr.
William Tyndale oversatte Bibelen som en fredløs på flukt. Hans Nye Testament ble publisert i 1526. Den romer katolske kardinalen Thomas Wolsey beordret ham arrestert som en kjetter. Tyndale ble brent på bålet av Henry VIII i 1536.
Coverdale Bibelen er oversatt av Miles Coverdale (1535) og er viet til Anne Boleyn, en av kong Henry VIII’s koner. Dette er den første komlette bibelen som ble printet på engelsk.
Matthew Bibelen, oversatt av John Rogers under navnet Thomas Matthew, er den første Bibelen som ble oversatt med kongens godkjenning (1537). Dets Nye Testamentet, som ble trykket bare ett år etter Tyndales død, er sterkt bassert på Tyndales versjon. Den har til og med en hyllest til ham på den siste siden av det Gamle Testamentet. Senere fikk Thomas Cromwell, rådgiver til kong Henry VIII, den betrodde oppgaven å revidere Matthew Bibelen. Denne nye Bibelen ble Great Bible.
Great Bible (1539) ble, på erkebiskop Thomas Cranmers ordre, plassert i alle engelske kirker. Den ble lenket fast til kirkesøylene for å unngå tyveri.
Englands dronning Mary forbyr protestantiske oversettelser av den engelske Bibel. I denne sammenheng blir omlag 300 menn, kvinner og barn brent på bålet, deriblant John Rogers og Thomas Cranmer.
Genève Bibelen. Eksiler fra England flyktet til Genève i Sveits. Her ble Genève Bibelen i 1560 trykket. Dette var en komlett revidering av «Great Bible» med det Gamle Testamentet oversatt fra Hebraisk. Genève Bibelen inneholder teologiske notater fra protestantiskene John Calvin, Beza, Knox og Whittingham. Det var denne Bibelen som de amerikanske pilgrimmene tok med seg i 1620. 1640 oversettelsen er den første engelske Bibelen som utelater apokryferne.
Bishops Bibelen er en ny oversettelse som begynte under dronning Elisabeth i 1568. Den ble oversatt av flere biskoper i den engelske kirke som et svar på Genève Bibelen.
Storbritannias første kongen, James I, som bestilt den autoriserte versjon av De Hellige Skrifter (King James utgaven), identifisert paven som antikrist. Katolikker prøvde å drepe kong James under den beryktede Gunpowder Plot i 1605.
1613 og frem til idag:
I tiden og frem til idag har oversettelser fortsatt ettersom oversettere har fått en bedre forståelse av det hebraiske språk og de greske forfattere. Bare for å nevne, så ble 300 korreksjoner gjort i 1613-versjonen av King James Version.
Bøker i Bibelen: 66
