Jesus møter kvinner
Jesus viser at kvinnen hadde samme status og verdi som mennene som så på seg selv som Abrahams sønner. Han gjenopprettet kvinnen til sin rette plass i samfunnet.
Hvordan så Jesus på kvinner? Hvordan møtte han dem og hvilket gjensvar gav de til ham?
Lukas evangelium gir oss mange svar på disse spørsmålene. Ikke mindre enn 24 ganger i Lukas så møter Jesus kvinner, og snakker med dem eller om dem.
Ord som aksepterende, følsom og bekreftende summerer Jesu innstilling til kvinner. La oss se nærmere på noen av disse.
Jesus var aksepterende
Lukas er unik blant tekster fra den her tiden fordi han beskriver følelsene og de fysiske reaksjonene hos en kvinne under hennes graviditet. Her beskrives hvordan Elisabeth og Maria, som begge var gravide møtes. «Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes» (Lukas 1:41). Dette gjentas i vers 44. Senere leser vi også om hvordan Maria viser moderlige følelser i det hun «svøpte ham og la ham i en krybbe» (Lukas 2:7).
Det er ikke mange, om noen, antikke tekster som i det hele tatt bryr seg om kvinners følelser under graviditeten eller hennes spesielle evner til å ta hånd om sitt barn. Men for Gud var det viktig at få dette med i sitt evige ord.
Jesus følte seg aldri truet når kvinner var i nærheten. Vi blir fortalt om en kvinne som kom under en middag, knelte ved Jesus, fuktet hans føtter med sine tårer og tørket dem med håret sitt (Lukas 7:36-50). Jesus tillot henne å gjøre dette uten å vise noe misnøye eller å bli flau.
Ingen «Rabbi» fra den tiden hadde til vane å inkludere kvinner blant sine disipler. Men Lukas er klar på at Jesus hadde kvinner blant sine nærmeste etterfølgere.
Kvinner tjente Jesus på mange forskjellige måter. Jesus trakk seg ofte tilbake til Marta og Marias hjem hvor han kunde hvile fra alt oppstyr (Lukas 10:38-42).
Når Lukas beskriver folkemengden som førte Jesus til Golgata skriver han også om «Jerusalems døtre» som fulgte ham og gråt for ham (Lukas 23:27-29). Og når vi kommer til selve korsfestelsen oppdager vi at mer eller mindre alle disiplene hans kom seg i sikkerhet. Men kvinnene ble igjen. De stod tyste ved korsets fot.
Også etter Jesu død, mens disiplene gjemte seg bak lukkede dører, redde for Romerne, så var det kvinnene som forberedte de velluktende oljene og salvene de skulle salve Jesu kropp med. De gjorde alle de nødvendige forberedelsene for å utføre denne kjærlighetshandlingen senere. De hadde ingen som helst anelse om hvordan de skulle flytte på den store steinen og komme inn i graven. Men de var rede til å gjøre det de kunne.
Fra første stund da Guds Sønn kom til vår verden som et hjelpeløst lite barn, til de siste timene etter hans død og oppstandelse og før hans himmelfart, så var kvinner i Jesu nærhet og tjente ham. Jesus tok imot og aksepterte deres tjenester.
Jesus var følsom
Jesus var følsom og viste forståelse for de sosiale og religiøse ulemper kvinner kjempet med, og han var villig til å lette disse byrdene. Han viste medfølelse og omtanke.
En dag var Jesus hjemme hos Peter, og Peters svigermor ble syk. I den kulturen vi snakker om her krevdes det mye for at en kvinne skulle legge seg syk og ikke utføre de tjenester som var forventet av henne. Jesus var ikke noen vanlig gjest. Som Rabbi hadde han rett til å besøke et hjem og også forvente å få de tjenester han ønsket. Men Jesus bruker ikke sin rett som Rabbi eller gjest her. Istedenfor vender han seg til Peters svigermor og helbreder henne. Han ville ikke ta imot hennes tjenester før han selv hadde tjent henne.
Ved et annet tilfelle vekket Jesus opp fra de døde sønnen til en enke i byen Nain (Lukas 7:11-17). I denne kulturen var situasjonen kritisk for en kvinne som ikke hadde noen mannlige slektninger i livet. Jesus så begravelsesfølget og kvinnen som gikk alene bak kisten. Han skjønte at det ikke fantes noen mann som kunne ta seg av kvinnen, så Jesus vekket opp den unge mannen til livet igjen.
Vi ser også tydelig i Lukas hvordan Jesus er mot fordommer og misbruk av religion mot kvinner. I Lukas kapitel 20 forsvarer Jesus kvinner mot Fariseernes grådighet. Et enda bedre eksempel på dette finner vi Lukas 13 hvor Jesus på en sabbat, i Kapernaums synagoge, helbreder en kvinne.
Synagogen var først og fremst et sted for menn, og på sabbaten var det helt fullt. Spesielt den her dagen da Jesus var på besøk (Luk 13:10-17). Jesus skulle undervise fra Guds Ord og alle forventet å høre Ordet forkynt med myndighet. Men midt i alt dette så Jesus plutselig en kvinne lengst bak i synagogen. Hun var krumbøyd og kunde ikke rette seg opp.
Jesus gjorde siden fire ting som var ekstraordinære i forhold til de gjengse kulturelle reglene på den tiden.
Først kalte han henne til seg. Han bad henne komme frem til området der hvor bare menn fikk komme. Han avbrøt undervisningen fra Guds Ord – som var noe av det helligste for en jøde på den tiden – for å betjene en kvinne.
For det andre brøt Jesus de kulturelle reglene gjennom å snakke til henne. Det finnes de som sier at det under Jesu tid fantes menn som jevnlig bad «Takk Gud for at jeg ikke ble født som hedning, en hund eller en kvinne». Legg merke til rekkefølgen i bønnen. Ikke rart hvis alle ble sjokkert da Jesus snakket med kvinnen.
Jesus brøt med kulturen på en tredje måte: Han la hendene sine på henne. Helt uhørt. Det fantes fariseere som ikke en gang kunne tenke seg å se på en kvinne, og så det som en meget stor synd om de gjorde det. Enda mer da å røre ved henne.
For det fjerde bekreftet Jesus hennes verdi som en del av det lokale samfunnet. Jesus skjønte hva de som var der tenkte, så han sa til dem: «Hyklere … løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?» (Lukas 13:15). De var alle klar over at de brøt sabbatsreglene når de gav vann til dyrene sine. Jesus fortsatte: Denne kvinnen er mer verd enn noen av dyrene deres. Hun er ikke noe dyr. Hun er «Abrahams datter». Jesus viser at kvinnen hadde samme status og verdi som mennene som så på seg selv som Abrahams sønner. Han gjenopprettet kvinnen til sin rette plass i samfunnet.
Det er viktig at vi tar denne hendelsen til oss, for her ser vi hvordan Jesus frivillig risikerer livet sitt for en kvinne. Han ydmyket sine motstandere i deres egen synagoge gjennom å vise følsomhet, vennlighet og barmhjertighet mot en kvinne.
Jesus var bekreftende
Jesus lot kvinnene skjønne at de var smarte og hadde en egenverdi i Jesu kjærlighet. Ikke en eneste gang i de fire evangeliene nedvurderte Jesus en kvinne. Under hele sin virksomme tid var Jesus bekreftende mot kvinner.
Dessverre er det fortsatt i mange kulturer slik at man ser det som en fordel å føde en sønn foran en jente. Når en sønn er født, samles man rundt faren og gratulerer. Kvinnen som har gjort alt arbeid får veldig lite oppmerksomhet.
Men når vi leser om Jesu fødsel og hans første dager i livet, så får Maria like mye, om ikke mer oppmerksomhet som Josef. Josef forsvinner faktisk litt i bakgrunnen, og det er Maria som havner i sentrum.
Da Jesus ble 12 år tok Maria og Josef ham med til tempelet i Jerusalem (Lukas 2:41-52). Dette var Jesus sin Bar Mitzvah – han skulle ifølge loven bli en mann, og i og med det også ta aktivt del i Israels pakt med Gud. Han trengte heller ikke lenger å lytte til en kvinnes eller sin mors tilrettevisning.
Da seremonien var over drog Maria og Josef hjemover. Til sin forskrekkelse oppdaget de at Jesus ikke var med. De vendte tilbake til Jerusalem og fant etter hvert Jesus i tempelet. I Lukas 2:48 spør Maria Jesus, «Hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde!»
Jesus som nå var en paktens sønn, en mann, kunne bare sagt: «Kvinne la meg være!». Men istedenfor sa han med kjærlighet og respekt, «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» (Lukas 2:49).
Jesus gjorde ofte det lille ekstra ved å løfte opp kvinner som gode eksempler på tro. Jesus besøkte en gang Simon den spedalskes hjem (Lukas 7:36-50). I det de besøkende la seg til bords kom en prostituert kvinne inn i rommet. Hun knelte ned, gråt ved Jesu føtter, og lot sitt hår falle for å tørke føttene med det. Til sist salvet hun også Jesu føtter med en dyr olje. Dette var i den kulturen en sjokkerende hendelse. Alle rundt bordet visste hva slags kvinne hun var, og ventet med spenning for å se hvordan Jesus skulle håndtere situasjonen.
Jesus skjønte opplagt hvordan de tenkte: «Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: ‘Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.’» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt. … Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Flere ganger brukte Jesus kvinner som eksempler i sine lignelser, og da var det alltid med en positiv innstilling. I Lukas 15 leser vi lignelsen om kvinnen som mistet en sølvmynt. Hva slags kvinne var det? Var det en distré kvinne som ikke kunne holde orden på pengene sine? Nei, hun var en ressursrik kvinne som var klar til å tenne lys der hvor det trengtes. Hun tente lys og lette etter mynten til hun fant den.
I Lukas 18 kommer en enke tilbake til en urettferdig dommer gang på gang. Hva slags kvinne var hun? En kvinne uten forstand som ikke skjønte når hun skulle gi seg? Nei, hun var ifølge Jesus en iherdig kvinne som kjente til loven og hennes rettigheter. Hun holdt ut til hun fikk det som var hennes rett.
I Lukas 21 finner vi Jesus og disiplene i tempelet. Disiplene ser på når folk kommer og legger sine gaver i tempelkisten. Plutselig sier Jesus – «Så dere det?» Disiplene trodde de hadde gått glipp av en skikkelig stor gave. Jesus fortsatte – «Så dere ikke hva den fattige enken gjorde?» «Jo, vi så men hun gav jo bare to små slanter.» «Dere skjønner ikke. De andre ga av sin overflod men hun gav av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.» En navnløs kvinne ble et eksempel på den generøsitet Gud forventer av oss alle.
I motsats til så mye av hva vår kultur står for i dag, så utnyttet Jesus aldri kvinner. Han klarte å snakke åpent med kvinner selv om han brøt alle kulturelle regler for sin tid. Han truet eller skremte aldri en kvinne. Han gav dem aldri noen utfordrende blikk. Han brukte aldri noe grovt eller nedvurderende språk. Han trengte ikke å gjøre slike ting for å bevise for de han møtte at han var mann.
Det er derfor jeg tror både kvinner og menn tiltrekkes av Jesus. Jesus løftet opp og bekreftet hver enkelt kvinne som han møtte. Kvinner kan i Jesus se en type mann som de ønsker at hver mann skulle være. Og menn kan i Jesus se den mannen de selv ønsker de kunne være.
Som kontrast til dagens holdning hvor nedlatenhet mot kvinner nærmest er så innebygd vår kultur og vårt språk at vi ikke en gang tenker over det, så møtte Jesus kvinner med åpenhet og aksept.
Jesus møtte kvinner med den dypeste respekt, og vi burde gjøre det samme. Kvinner har gjennom historien og i forskjellige kulturer mange ganger blitt mishandlet, og undertrykt av menn på grove og grusomme måter. I motsetning til dette viste Jesus hvordan Gud ønsker at kvinner skal møtes. I Jesus kan vi se et menneske som Gud vil at alle kvinner skal bli kjent med.
——————-
Kilder til denne artikkelen er Doug Clark, «Jesus and Women» Enrichment Journal
Kevin Higgins, «Women in the life and Teachings of Christ Sermon» (May 10,2005)
En av disse profetiene finner vi i kapittel to i Daniels bok: «I sitt andre regjeringsår hadde 
ar på denne bønnen fikk Daniel om natten et syn som viste ham hva kongen 
på Babylon som kong Nebukadnesar hersket 
Brystet og armene av sølv betød at etter Babylon skulle det komme et annet rike – ringere 
Det greske verdensriket som fulgte, kjennetegnes også på dets veldige utstrekning. Under 
Vi leser: «Og når du så at jernet var blandet med leire, så betyr det at de skal blande seg 
riket var overdådig og prangende, men allikevel så funderte kong Nebukadnesar fra sin kongelige seng på rikets fremtid. Hvor lenge ville denne gylne æraen vare, og hvordan ville det gå med hans mektige imperium når han var borte? Med disse turbulente spørsmålene i tankene falt han endelig i søvn. 
at Darius, kongen av Medo-Persia hadde inntatt Babylon, henrettet han alle de babylonske regjeringsmedlemmene unntatt en. Den heldige var Daniel, en sann Guds tjener. Sytti år tidligere hadde han blitt ført fra Judea til Babylon som fange, og ble der pålagt å tjene som rådgiver for de babylonske kongene. Daniel ble kjent over hele riket som en som innehadde ”en enestående ånd”. Dan 5,12; 6,4.
ever i den nytestamentlige tiden. Hva sier Jesus om dette?
ans glade og lydige barn?
Før Moses kom frem for kongen i Egypt for å be om frihet for Israels barn, så møtte han og broren Aron de undertrykte lederne for Israel. I løpet av dette møtet oppfordret Moses og Aron folket til å innvie seg til Herren, og de fortalte dem at Gud, med mektig hånd, ville frelse dem fra slaveriet.
or deres synder?
sabbat hellig?
) er den samme sabbaten som Jesus holdt hellig?
makt til å skape og helliggjøre, ønsker da du å begynne med å motta denne hellige dagens velsignelser ved å holde den til Hans ære?
og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal falle bort.” Luk 16,17. “Jeg skal ikke bryte Min pakt, og det som har gått ut over Mine lepper, skal Jeg ikke f
er forbløffende at bare et fåtall er klar over den, fordi det er en av
i helvete som måler ut straffen til de fortapte? Nesten hele verden har et særdeles ubibelsk syn på helvete, og du skylder deg selv å få vite hva Bibelen virkelig sier vedrørende dette. Ikke bli lurt, fordi det du tror angående helvete vil helt sikkert påvirke din mening om Guds karakter! Bruk noen ledige stunder på å komme til bunns i de forbløffende sannhetene du virkelig trenger i disse siste dager!
